Jeg vokste opp i et hjem preget av rus. Helt fra jeg var liten bar jeg på en tung følelse av ensomhet og ansvar – et ansvar ingen barn burde måtte bære. Jeg følte meg ofte usynlig, uten stemme, fanget mellom egne behov og kaoset i familiesituasjonen.

Til tross for alt dette har jeg klart å gjøre smerten min om til mening. I dag har jeg en stabil jobb, studerer til mastergrad, og har gjort det til min livsoppgave å støtte barn og unge som vokser opp med foreldre som sliter med rus.

Jeg er ikke bare en ambassadør – jeg ønsker å være en stemme for andre, og vise dem at de ikke er alene, og at historien deres betyr noe.

‍